 |
| Click to enlarge map |
This blog contains memorabilia from the grand pilgrim relay from Trondheim/Nidaros to Rome in 2015. Here are some samples to check out. Select your preferred language by using the translate button on top of this page.
2015/11/14
Tales from Pilgrims Crossing Borders
This blog contains memorabilia from the grand pilgrim relay from Trondheim/Nidaros to Rome in 2015. Here are some samples to check out. Select your preferred language by using the translate button on top of this page.
2015/11/10
Pilgrims Crossing Borders Report
Pilgrims Crossing Borders was an organised pilgrim walk from Trondheim to Rome, from 22 April to 14 October 2015.
A Long Story Made Short - on Google Slides
Eight European pilgrim associations and 400 participants from 15 nations cooperated on bringing a pilgrim staff and a diary along the old European pilgrim ways to Rome. The total distance covered was around 3000 kilometres. Our planned pilgrimage on to Nazareth and Jerusalem (18 - 27 October) quite understandably had to be postponed, see the explanation for this on page 4.
In addition to the pilgrim walk from Trondheim to Rome, we also organized a walk from Rome to Santa Maria de Leuca in Southern Italy. The group left Rome on the 24th of August and reached Santa Maria de Leuca on the 12th of October, a walk of 935 km over 44 stages. A group of some 50 hardy souls walked long stretches, some of them all the way from Rome to Puglia. Approximately one hundred participants joined for just a day or two. The group was international and had participants from 12 countries. The pilgrim route through the South of Italy, the so-called Via Francigena del Sud, is a historical reconstruction and celebration of pilgrim journeys of the past, when pilgrims would follow the Appian Way from Rome to the ports of the Adriatic coast and continue by ship to the Holy Land.
The motivation behind the pilgrim walk was and is to create an idealistic endeavour. The concept was developed by pilgrim veterans Alberto Alberti from Rome and Stein Thue from Trondheim. Would we be able to use the old pilgrim ways (in our case the St. Olav’s Paths, Via Romea and Via Francigena del Sud) to build bridges between peoples and countries? The idea of a European pilgrim walk was launched and preparations started early in 2013. Six pilgrim associations contributed infrastructure and logistics assistance. Einar Vegge, the pilgrim pastor of Nidaros Cathedral joined the effort early on as a resourceful contributor and prime mover behind the cultural events and promotion of the walk. Trondheim local authority and the National Pilgrim Centre in Trondheim offered their support and contributed to the events. Due to all these efforts, the idea of a walk from Trondheim to Rome and Jerusalem quickly gained support and acceptance. Volunteers signed up as stage leaders for the 175 day stages and accommodations were arranged. An impressive international joint effort gathered force, and thanks to voluntary enthusiasts and local pilgrim associations, we were able to arrange this marathon walk through Europe.
The walk started with a divine service and launch in Nidaros Cathedral in Trondheim on 22 April. The Dean gave a sermon and the mayor of Trondheim gave a speech. The Trondheim Soloists played music composed in honour of the event and the vocal ensemble Schola Sanctae Sunnivae sang beautifully. The painting/portable altarpiece by Håkon Gullvåg, painted in tribute to the walk, was displayed in public for the first time. After the service, it was carried in a procession to the square facing the West Front of the Cathedral. The detachable middle section of the travel altar would join the walk in Einar Vegge’s rucksack.
After being wished good luck and many greetings from enthusiastic participants, the walk commenced. Among the travelling companions on the first stage were, in addition to the many Norwegians, representatives from the Jacobi Church in Hamburg. This gave the walk an international aspect right from the first day. Participants would eventually include people from Australia, Canada, Denmark, France, Italy, the Netherlands, Norway, Poland, Spain, Sweden, Syria, Germany, Austria, the UK and the USA. Saba from Syria deserves special mention. She lived in a refugee camp in Scharnitz in Austria. When the pilgrims came there in late August, Saba offered to prepare dinner for us. The day after, she joined the day's stage on the pilgrim way. We saw that the mutual generosity between "Pellegrini" and permanent residents blesses the road for both parties. The pilgrims will remember Saba in Scharnitz, and she will probably remember the flock of pilgrims who visited her there.
Of the more than 400 pilgrims who participated, some only walked a single day stage. Others walked for weeks, some for months. Günter Hannig (74) from Germany walked 1600 kilometres from his home town Hamburg to Roma, while Canadian Wilma Foyle (82) walked 1200 kilometres from Würzburg in Germany to Rome. The pilgrim flock has also varied greatly in number, age and composition − from two hearty souls to 70 pilgrims.
The specially designed pilgrim staff that has been carried on the walk came from Stiklestad in Norway (the site where St. Olav died in battle). Its inscription was artfully made by Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (the Restoration Workshop of Nidaros Cathedral): "Pilgrims Crossing Borders 2015/Nidaros/Trondheim–Roma–Jerusalem".
Right from the start we had made it a point that anybody who wanted to join was welcome to take part in the walk regardless of faith or life view. When in early August we came to Würzburg in Bavaria, meetings in accordance with the event's traditions were arranged between Jews, Christians and Muslims. These meetings were initiated by the German pilgrim association. To highlight the wish for dialogue between religions, the pilgrim staff was inscribed here with symbols for the Jewish faith, Christianity and Islam. Through these symbols on the pilgrim staff, we presented our quiet hope for reconciliation, understanding and increased knowledge about different ways of living, values and religions.
The pilgrim ways of Europe remind us about the common history and cultural heritage of the continent. Thus, we have also chosen the European Council's goal for Europe's cultural roads as the motto for our event:
"May the faith that has inspired pilgrims throughout history, uniting them in a common aspiration and transcending national differences and interests, inspire us today, and young people in particular, to travel along these routes in order to build a society founded on tolerance, respect for others, freedom and solidarity."
Now let us make a long story short and look at the events on 14 October on the final stage to Rome. A flock of 35 hopeful pilgrims were on their way along Via Cassia, walking towards St. Peter's Basilica. The meteorologists had predicted a veritable flood of pouring rain that we were equipped for but saved from. We had sent notification of our arrival and preparations had been made, and it did not take long before friendly police officers met us to stop car traffic where we needed to cross the road. RAI (Radiotelevisione Italiana) insisted on interviewing us several times along the way. On the way up Monte Mario, the hill of joy for pilgrims in Rome, we were met by uniformed park attendants who guided us to places with the best views of the goal for our pilgrimage.
When we passed along the final blocks toward St. Peter's Square, car traffic had been stopped to allow us free passage. It was not without a deep sense of piety and tears of joy that we saw St. Peter's Basilica at close range. Shortly after arrival we participated in a divine service with the pilgrims who had walked from Rome to S. Maria de Leuca (935 km in 45 day stages), they also being a part of Pilgrims Crossing Borders. A party of pilgrims who had walked from Assisi to Roma to arrive the same day as us were also among the churchgoers. The service became a time of solemnity where words fail to describe what the pilgrims felt after reaching the destination for their pilgrimage,
The next day (15 October) there was a full programme in Sala Campidoglio at the Capitol (a prominent meeting room for receptions and conferences in Rome). Representatives of the Mayor of Rome and the Italian Ministry of Culture welcomed us. The undersigned introduced the Pilgrim Crossing Borders walk to dignitaries and representatives of various participant countries, and pilgrim associations gave speeches. A packed room listened when the speakers talked about and showed pictures of the walks through Europe.
In the evening, a concert featuring a quartet from the Trondheim Soloists was held at Chiesa di San Giovanni Battista dei Genovesi, a special medieval church with a cloister garden, in the heart of Trastevere, Rome’s ancient quarter. The concert included the composition by Tormod Tvete Vik in tribute to the walk. The work, called Pilgrims Crossing Borders, has been inspired by hymns from the countries the pilgrims crossed. The concert had its premiere performance in Nidaros Cathedral on 22 April, the first day of the walk. Then, as well as on this October night in Rome, the music created a harmonious atmosphere for contemplation and reflection. The musicians received standing ovations for their performance, and the audience successfully insisted on da capos. Again, we experienced music as a universal language that reaches out to everyone. The concert was sponsored by Trondheim Local Authority and the National Pilgrim Centre in Norway.
Another part of this story concerns the altarpiece by Håkon Gullvåg (see the picture below) which arrived in Rome the same time as the pilgrims. The middle section of the painting, which can be detached, had in late April and early May been carried in the rucksack of the pilgrim pastor as he skied from Trondheim to Oppdal.
 |
| Håkon Gullvåg's travelling altar for Pilgrims Crossing Borders in Rennebu church. |
We had originally planned to continue the pilgrim journey from Rome to Palestine during the final two weeks of October 2015. From Rome we would fly to Tel Aviv, and then walk from Nazareth to Jerusalem. This walk had been planned by the pilgrim pastor Einar Vegge in cooperation with a Palestinian travel agency. The plan had attached importance to meetings, dialogues and interaction between pilgrims and permanent residents. The Trondheim Soloists as well as the Schola Sanctae Sunnivae choir were to give concerts in Ramallah and Jerusalem. When the situation in Jerusalem and the border adjacent to Gaza became very tense, it was decided to cancel the pilgrim walk in the Holy Land. The decision was made together with Norway's representation office for the Palestinian territories. While it must be said that this was a disappointing turn of events, it is important to take responsible action under the circumstances. When the Norwegian authorities advised against a walk where we had planned to go, it was wise to take this advice to heart. We again would like to thank Trondheim local authority and the National Pilgrim Centre for their promised support for the planned concerts with the Trondheim Soloists and the Schola Sanctae Sunnivae choir in Ramallah and Jerusalem. We hope that the situation for the local populations in the Palestinian territories and in Israel will soon improve. When the situation permits and the time is ripe, we will again consider a pilgrimage to the Holy Land.
Looking back, we consider Pilgrims Crossing Borders to have been a successful endeavour. We have walked through a diversified Europe on old roads where pilgrims have walked for centuries before us. We have met pilgrims and permanent residents with differing views of life and faiths and built bridges between countries and peoples. While Pilgrims Crossing Borders formally concluded on 15 October 2015, the international cooperation it has encouraged has created a European network of pilgrim enthusiasts. We will meet again to evaluate the walk and to discuss how we can use this network to strengthen the voluntary pilgrim activities in Europe. The walks and the cooperation will continue.
In conclusion we would like to point out that Pilgrims Crossing Borders was possible due to the cooperation between the following pilgrim associations and bodies:
• The Pilgrim Confraternity of St. Olav, Norway
• The Confraternity of St. James, Norway
• The Confraternity of St. Hallvard
• Nordjysk Pilgrimsforening
• Hauptkirche St. Jacobi, Hamburg
• The Via Romea Stadensis, Germany
• The Via Romea Germanica, Italy
• Jakobsgemeinschaft Tirol
• Gruppo dei 12
• Club Alpino Italiano
• Trondheim Local Authority
• The National Pilgrim Centre in Norway
• The regional pilgrim centres in Norway
If you would like to find out more about Pilgrims Crossing Borders, check our blog, which features reports, photos and our handwritten diary: http://picrobo.blogspot.com
2015/11/07
Our Complete Diary
Click on the link below to open a scanned pdf version of the handwritten diary. Enjoy :-)
Pilgrims Crossing Borders Diary ( (26 Mb)
Pages 11 - 38: Norway
Pages 39 - 57: Denmark
Pages 58 - 111: Germany
Pages 112 - 115: Austria
Pages 116 - 137: Italy
Please share this link (to the pdf diary) with fellow pilgrims: http://bit.ly/PiCroBoDiary2015-pdf
2015/11/03
Rapport fra pilegrimsstafetten Trondheim - Roma
Pilgrims Crossing Borders var en organisert pilegrimsvandring fra Trondheim til Roma som pågikk fra 22. april til 14. oktober 2015.
A Long Story Made Short - on Google Slides
Åtte europeiske pilegrimsforeninger og 400 deltakere fra 15 nasjoner samarbeidet om å føre en pilegrimsstav og en dagbok langs gamle europeiske pilegrimsveier til Roma. Samlet distanse utgjorde rundt 3 000 kilometer.
Vår planlagte pilegrimsreise videre til Nasaret og Jerusalem (18. - 27. oktober) måtte av forståelige grunner avlyses, se forklaring på side 4.
Motivasjonen bak pilegrimsvandringen var og er idealistisk. Konseptet ble utviklet av pilegrimsveteranene Alberto Alberti fra Roma og Stein Thue fra Trondheim. Kunne vi bruke de gamle pilegrimsveiene (i vårt tilfelle St. Olavsveiene, Via Romea og Via Francigena del sud) til å bygge broer mellom folk og land? Ideen om en europeisk pilegrimsstafett ble lansert. Tidlig i 2013 kom forberedelsene i gang. Seks pilegrimsforeninger ble involvert for å bidra med infrastruktur og logistikk. Pilegrimsprest i Nidaros Einar Vegge kom tidlig inn i bildet som en ressurssterk bidragsyter og drivkraft bak kulturarrangementene og profilering av stafetten. Trondheim kommune og Nasjonalt Pilegrimssenter ble involvert som medspillere og bidragsytere. Tanken om en vandring fra Trondheim til Roma og Jerusalem fikk støtte og tilslutning. Frivillige aktører meldte seg som vandreledere på 175 dagsetapper, og det ble ordnet med innkvartering. En imponerende internasjonal dugnad var i gang. Takket være frivillige entusiaster og lokale pilegrimsforeninger, ble vi i stand til å arrangere denne maratonvandringen gjennom Europa.
Stafetten begynte med festgudstjeneste og utsendelse i Nidaros domkirke 22. april. Domprost Ragnhild Jepsen holdt preken og ordfører Rita Ottervik holdt tale. Trondheimsolistene spilte spesialkomponert musikk til ære for arrangementet og vokalensemblet Schola Sanctae Sunnivae sang vakkert. Billedkunstner Håkon Gullvågs maleri/reisealter, malt som en hyllest til stafetten, ble vist frem offentlig for første gang. Etter gudstjenesten ble maleriet båret i prosesjon ut til Vestfrontplassen. Reisealterets avtagbare midtstykke skulle nemlig få bli med på ferden i ryggsekken til pilegrimsprest Einar Vegge.
Etter lykkønskninger og hilsninger fra entusiastiske deltakere kunne stafetten begynne. Med i reisefølget på den første etappen var foruten mange nordmenn og kvinner også representanter fra Jacobi kirke i Hamburg. Dette bidro til å gi stafetten et internasjonal tilsnitt fra begynnelsen. Deltakerne kom etter hvert fra Australia, Canada, Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Norge, Spania, Storbritannia, Sverige, Syria, Tyskland, Østerrike og USA. Saba fra Syria må nevnes. Hun bodde på et flyktningemottak i Scharnitz i Østerrike. Da pilegrimsfølget sent i august 2015 kom dit, tilbød Saba seg å lage middag for dem. Dagen derpå ble hun med og gikk en dagsetappe på pilegrimsveien. Vi fikk syn for at den gjensidige rausheten mellom ”pellegrini” og fastboende velsigner veien for begge. Pilegrimene vil huske Saba i Scharnitz, og hun vil forhåpentligvis huske pilegrimsfølget som besøkte henne der.
Av de vel 400 pilegrimene som deltok i stafetten, var det noen som bare gikk en enkelt dagsetappe. Andre gikk i uker, enkelte i måneder. Tyske Günter Hannig (74) gikk 1 600 kilometer fra hjembyen Hamburg til Roma, mens canadiske Wilma Foyle (82) gikk 1200 kilometer fra Würzburg til Roma. Ellers har pilegrimsfølget variert i antall, alder og sammensetning – alt fra to sjeler til 70 pilegrimer.
Den spesiallagede pilegrimsstaven som har fulgt stafetten, kom fra Stiklestad. Den fikk sin egen påskrift kunstferdig preget ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider: “Pilgrims Crossing Borders 2015/ Nidaros/Trondheim–Roma–Jerusalem”. Vi hadde fra begynnelsen poengtert at alle som ville, uansett tro eller livssyn, var velkomne til å delta på vandringen. Da stafetten tidlig i august nådde Würzburg i Bayern, ble det i samsvar med arrangementets intensjoner arrangert møter mellom jøder, kristne og muslimer. Møtene kom i stand på initiativ fra den tyske pilegrimsforeningen. For å anskueliggjøre ønsket om dialog mellom religioner, ble pilegrimsstaven her preget med symboler for jødedommen, kristendommen og islam. Med disse symbolene på pilegrimsstaven synliggjorde vi et stillferdig håp om forsoning, forståelse og økt kunnskap om ulike levesett, verdier og religioner.
Europas pilegrimsveier minner oss om kontinentets felles historie og kulturarv. Så har vi også valgt målsettingen til Det europeiske instituttet for kulturveier som motto for arrangementet:
“Måtte håpet som har inspirert pilegrimer gjennom historien forene dem mot et felles mål, på tvers av nasjonale skillelinjer og interesser, og bli en kilde til inspirasjon for oss i dag, særlig for ungdom, til å vandre på disse veiene og til å bygge samfunn basert på toleranse, respekt for andre, frihet og solidaritet.”
Her gjør vi en lang historie kort og går inn i begivenhetene 14. oktober på den siste dagsmarsjen inn mot Roma. En flokk med 35 håpefulle pilegrimer bega seg i vei langs Via Cassia mot Peterskirken. Meteorologene hadde varslet en veritabel syndflod av styrtregn, noe vi var utstyrt for, men ble forskånet fra. Ankomsten vår var varslet og forberedt, og det varte ikke lenge før vennlige politikonstabler kom oss i møte for å stanse biltrafikken der vi måtte krysse veien. RAI (Radiotelevisione Italiana), insisterte på å intervjue oss flere steder underveis. På vei opp Monte Mario, gledens bakke for pilegrimer i Roma, ble vi møtt av uniformerte parkbetjenter som geleidet oss til de beste utsiktspunktene mot valfartsmålet.
Da vi gikk gjennom de siste kvartalene inn mot Petersplassen, var biltrafikken avsperret for å gi oss fri bane. Det var ikke uten andaktsfølelse og gledestårer at vi kunne ta Peterskirken i skue på nært hold. Kort etter ankomsten fikk vi delta i en gudstjeneste sammen med pilegrimene som hadde gått fra Roma til S. Maria de Leuca (935 km på 45 dagsetapper), også de som en del av Pilgrims Crossing Borders. Med i kyrkjelyden var også et følge med pilegrimer som hadde gått fra Assisi til Roma for å ankomme samme dag som oss. Gudstjenesten ble en høytidsstund der ord blir fattige til å beskrive hva pilegrimene følte etter å ha nådd valfartsmålet,
Dagen derpå (15. oktober) var det fullt program i Sala Campidoglio på Capitol (en prominent møtesal for mottakelser og konferanser i Roma). Representanter for Romas ordfører og det italienske kulturdepartementet ønsket oss velkommen. Undertegnede fikk introdusere pilegrimsstafetten før notabiliteter og representanter fra forskjellige deltakerland og pilegrimsforeninger fikk ordet. En fullsatt sal lyttet da talerne fortalte og viste bilder fra vandringene gjennom Europa.
Om kvelden var det konsert med en kvartett fra Trondheimsolistene i Chiesa di San Giovanni Battista dei Genovesi, en særegen middelalderkirke med tilhørende klosterhage, i hjertet av Trastevere, gamlebyen i Roma. Konserten bød blant annet på Tormod Tvete Viks komposisjon til ære for stafetten. Verket, som har fått tittelen Pilgrims Crossing Borders er inspirert av salmetoner fra de land pilegrimene vandret gjennom. Komposisjonen ble urfremført i Nidarosdomen 22. april på stafettens første dag. Den gangen, så vel som på denne oktoberkvelden i Roma, skapte musikken en harmonisk høytidsstund. Etter konserten fikk musikerne stående ovasjoner. Publikum insisterte på dakaponumre, noe de også fikk. Vi fikk igjen oppleve at musikk er et universelt språk som når frem til alle.
Nå hører det med til historien at Håkon Gullvågs altertavle (bildet under) dukket opp igjen i Roma samtidig med pilegrimenes ankomst. Midtstykket av maleriet (som er avtagbart) hadde i månedsskiftet april-mai blitt båret i pilegrimsprestens ryggsekk på ski fra Trondheim til Oppdal.
|
| Håkon Gullvågs reisealter til Pilgrims Crossing Borders avbildet i Rennebu kirke. |
Vi hadde opprinnelig planlagt å fortsette pilegrimsreisen fra Roma til Palestina de to siste ukene av oktober 2015. Fra Roma skulle vi ta fly til Tel Aviv, for så å vandre fra Nasaret til Jerusalem. Vandringen var planlagt av pilegrimsprest Einar Vegge i samarbeid med et palestinsk reisebyrå. I planleggingen var det lagt vekt på møter, dialog og samspill mellom pilegrimer og fastboende. Trondheimsolistene så vel som Schola Sanctae Sunnivae skulle etter planen holde konserter i Ramallah og Jerusalem. Da situasjonen i Jerusalem og grenseområdet mot Gaza ble spent, ble det besluttet å avlyse pilegrimsvandringen til Det hellige land. Avgjørelsen ble tatt i samråd med Norges representasjonskontor for de palestinske territoriene. Man kan si at dette var en skuffende vending for arrangementet. Men i en slik situasjon må vi forholde oss til realitetene. Når norske myndigheter fraråder en vandring dit vi hadde tenkt oss, er det klokt å ta rådet til etterretning. Igjen får vi takke Trondheim kommune og Nasjonalt Pilegrimssenter som ville støtte de planlagte konsertene med Trondheimsolistene og Schola Sanctae Sunnivae i Ramallah og Jerusalem. Vi vil håpe at situasjonen for lokalbefolkningen i De palestinske territoriene og i Israel kan forandres til det bedre. Når situasjonen tillater og tiden er inne, kan vi igjen vurdere en pilegrimsreise til Det hellige land.
I tilbakeblikk vurderer vi Pilgrims Crossing Borders som vellykket. Vi har vandret gjennom et mangfoldig Europa på gamle veier der pilegrimer har vandret i århundrer før oss. Vi har møtt pilegrimer og fastboende med ulike livssyn og trosoppfatninger og bygd broer mellom land og folk. Pilegrimsstafetten ble formelt sett avsluttet. 15. oktober 2015. Men det internasjonale samarbeidet har skapt et europeisk nettverk av pilegrimsentusiaster. Vi skal møtes igjen, både for å evaluere stafetten, og for å drøfte hvordan vi kan bruke dette nettverket til videre å styrke det frivillige pilegrimsarbeidet i Europa. Vandringene og samarbeidet vil fortsette.
Til slutt vil vi understreke at Pilgrims Crossing Borders kunne gjennomføres takket være samarbeid mellom følgende pilegrimsforeninger og instanser: Pilegrimsfellesskapet St. Olav, Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Pilegrimsfellesskapet St. Hallvard, Nordjysk Pilgrimsforening, Jacobi kirke i Hamburg, Via Romea Germanica, Jakobsgemeinschaft Tirol, Via Romea Stadensis, Gruppo dei 12, Club Alpino Italiano, Trondheim kommune, Nasjonalt Pilegrimssenter og de regionale pilegrimssentrene i Norge.
Konserten med Trondheimsolistene i Roma var mulig takket være tilskudd fra kulturfondet i Trondheim kommune og Nasjonalt Pilegrimssenter. Vi takker for samarbeidet og ønsker Buen Camino til alle.
Trondheim, 2. november 2015
Stein Thue
- Hør radioprogrammet 'Veien til Roma' om pilegrimsvandring før og nå (27 minutter).
Sendt på NRK 29. august 2015. - Hør radioprogrammet 'Veien til Nidaros' om Trondheim som valfartsmål (ca 30 minutter).
Sendt på NRK 5. september 2015
Subscribe to:
Posts (Atom)