Read the report in English
Pilgrims Crossing Borders var en organisert pilegrimsvandring fra Trondheim til Roma som pågikk fra 22. april til 14. oktober 2015.
A Long Story Made Short - on Google Slides
Åtte europeiske pilegrimsforeninger og 400 deltakere fra 15 nasjoner samarbeidet om å føre en pilegrimsstav og en dagbok langs gamle europeiske pilegrimsveier til Roma. Samlet distanse utgjorde rundt 3 000 kilometer.
Vår planlagte pilegrimsreise videre til Nasaret og Jerusalem (18. - 27. oktober) måtte av forståelige grunner avlyses, se forklaring på side 4.
Motivasjonen bak pilegrimsvandringen var og er idealistisk. Konseptet ble utviklet av pilegrimsveteranene Alberto Alberti fra Roma og Stein Thue fra Trondheim. Kunne vi bruke de gamle pilegrimsveiene (i vårt tilfelle St. Olavsveiene, Via Romea og Via Francigena del sud) til å bygge broer mellom folk og land? Ideen om en europeisk pilegrimsstafett ble lansert. Tidlig i 2013 kom forberedelsene i gang. Seks pilegrimsforeninger ble involvert for å bidra med infrastruktur og logistikk. Pilegrimsprest i Nidaros Einar Vegge kom tidlig inn i bildet som en ressurssterk bidragsyter og drivkraft bak kulturarrangementene og profilering av stafetten. Trondheim kommune og Nasjonalt Pilegrimssenter ble involvert som medspillere og bidragsytere. Tanken om en vandring fra Trondheim til Roma og Jerusalem fikk støtte og tilslutning. Frivillige aktører meldte seg som vandreledere på 175 dagsetapper, og det ble ordnet med innkvartering. En imponerende internasjonal dugnad var i gang. Takket være frivillige entusiaster og lokale pilegrimsforeninger, ble vi i stand til å arrangere denne maratonvandringen gjennom Europa.
Stafetten begynte med festgudstjeneste og utsendelse i Nidaros domkirke 22. april. Domprost Ragnhild Jepsen holdt preken og ordfører Rita Ottervik holdt tale. Trondheimsolistene spilte spesialkomponert musikk til ære for arrangementet og vokalensemblet Schola Sanctae Sunnivae sang vakkert. Billedkunstner Håkon Gullvågs maleri/reisealter, malt som en hyllest til stafetten, ble vist frem offentlig for første gang. Etter gudstjenesten ble maleriet båret i prosesjon ut til Vestfrontplassen. Reisealterets avtagbare midtstykke skulle nemlig få bli med på ferden i ryggsekken til pilegrimsprest Einar Vegge.
Etter lykkønskninger og hilsninger fra entusiastiske deltakere kunne stafetten begynne. Med i reisefølget på den første etappen var foruten mange nordmenn og kvinner også representanter fra Jacobi kirke i Hamburg. Dette bidro til å gi stafetten et internasjonal tilsnitt fra begynnelsen. Deltakerne kom etter hvert fra Australia, Canada, Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Norge, Spania, Storbritannia, Sverige, Syria, Tyskland, Østerrike og USA. Saba fra Syria må nevnes. Hun bodde på et flyktningemottak i Scharnitz i Østerrike. Da pilegrimsfølget sent i august 2015 kom dit, tilbød Saba seg å lage middag for dem. Dagen derpå ble hun med og gikk en dagsetappe på pilegrimsveien. Vi fikk syn for at den gjensidige rausheten mellom ”pellegrini” og fastboende velsigner veien for begge. Pilegrimene vil huske Saba i Scharnitz, og hun vil forhåpentligvis huske pilegrimsfølget som besøkte henne der.
Av de vel 400 pilegrimene som deltok i stafetten, var det noen som bare gikk en enkelt dagsetappe. Andre gikk i uker, enkelte i måneder. Tyske Günter Hannig (74) gikk 1 600 kilometer fra hjembyen Hamburg til Roma, mens canadiske Wilma Foyle (82) gikk 1200 kilometer fra Würzburg til Roma. Ellers har pilegrimsfølget variert i antall, alder og sammensetning – alt fra to sjeler til 70 pilegrimer.
Den spesiallagede pilegrimsstaven som har fulgt stafetten, kom fra Stiklestad. Den fikk sin egen påskrift kunstferdig preget ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider: “Pilgrims Crossing Borders 2015/ Nidaros/Trondheim–Roma–Jerusalem”. Vi hadde fra begynnelsen poengtert at alle som ville, uansett tro eller livssyn, var velkomne til å delta på vandringen. Da stafetten tidlig i august nådde Würzburg i Bayern, ble det i samsvar med arrangementets intensjoner arrangert møter mellom jøder, kristne og muslimer. Møtene kom i stand på initiativ fra den tyske pilegrimsforeningen. For å anskueliggjøre ønsket om dialog mellom religioner, ble pilegrimsstaven her preget med symboler for jødedommen, kristendommen og islam. Med disse symbolene på pilegrimsstaven synliggjorde vi et stillferdig håp om forsoning, forståelse og økt kunnskap om ulike levesett, verdier og religioner.
Europas pilegrimsveier minner oss om kontinentets felles historie og kulturarv. Så har vi også valgt målsettingen til Det europeiske instituttet for kulturveier som motto for arrangementet:
“Måtte håpet som har inspirert pilegrimer gjennom historien forene dem mot et felles mål, på tvers av nasjonale skillelinjer og interesser, og bli en kilde til inspirasjon for oss i dag, særlig for ungdom, til å vandre på disse veiene og til å bygge samfunn basert på toleranse, respekt for andre, frihet og solidaritet.”
Her gjør vi en lang historie kort og går inn i begivenhetene 14. oktober på den siste dagsmarsjen inn mot Roma. En flokk med 35 håpefulle pilegrimer bega seg i vei langs Via Cassia mot Peterskirken. Meteorologene hadde varslet en veritabel syndflod av styrtregn, noe vi var utstyrt for, men ble forskånet fra. Ankomsten vår var varslet og forberedt, og det varte ikke lenge før vennlige politikonstabler kom oss i møte for å stanse biltrafikken der vi måtte krysse veien. RAI (Radiotelevisione Italiana), insisterte på å intervjue oss flere steder underveis. På vei opp Monte Mario, gledens bakke for pilegrimer i Roma, ble vi møtt av uniformerte parkbetjenter som geleidet oss til de beste utsiktspunktene mot valfartsmålet.
Da vi gikk gjennom de siste kvartalene inn mot Petersplassen, var biltrafikken avsperret for å gi oss fri bane. Det var ikke uten andaktsfølelse og gledestårer at vi kunne ta Peterskirken i skue på nært hold. Kort etter ankomsten fikk vi delta i en gudstjeneste sammen med pilegrimene som hadde gått fra Roma til S. Maria de Leuca (935 km på 45 dagsetapper), også de som en del av Pilgrims Crossing Borders. Med i kyrkjelyden var også et følge med pilegrimer som hadde gått fra Assisi til Roma for å ankomme samme dag som oss. Gudstjenesten ble en høytidsstund der ord blir fattige til å beskrive hva pilegrimene følte etter å ha nådd valfartsmålet,
Dagen derpå (15. oktober) var det fullt program i Sala Campidoglio på Capitol (en prominent møtesal for mottakelser og konferanser i Roma). Representanter for Romas ordfører og det italienske kulturdepartementet ønsket oss velkommen. Undertegnede fikk introdusere pilegrimsstafetten før notabiliteter og representanter fra forskjellige deltakerland og pilegrimsforeninger fikk ordet. En fullsatt sal lyttet da talerne fortalte og viste bilder fra vandringene gjennom Europa.
Om kvelden var det konsert med en kvartett fra Trondheimsolistene i Chiesa di San Giovanni Battista dei Genovesi, en særegen middelalderkirke med tilhørende klosterhage, i hjertet av Trastevere, gamlebyen i Roma. Konserten bød blant annet på Tormod Tvete Viks komposisjon til ære for stafetten. Verket, som har fått tittelen Pilgrims Crossing Borders er inspirert av salmetoner fra de land pilegrimene vandret gjennom. Komposisjonen ble urfremført i Nidarosdomen 22. april på stafettens første dag. Den gangen, så vel som på denne oktoberkvelden i Roma, skapte musikken en harmonisk høytidsstund. Etter konserten fikk musikerne stående ovasjoner. Publikum insisterte på dakaponumre, noe de også fikk. Vi fikk igjen oppleve at musikk er et universelt språk som når frem til alle.
Nå hører det med til historien at Håkon Gullvågs altertavle (bildet under) dukket opp igjen i Roma samtidig med pilegrimenes ankomst. Midtstykket av maleriet (som er avtagbart) hadde i månedsskiftet april-mai blitt båret i pilegrimsprestens ryggsekk på ski fra Trondheim til Oppdal.
I oktober fikk altertavlen bli med Einar Vegge som flybåren spesialbagasje til Roma. Her sørget pilegrimspresten for at kunstverket ble vist frem og historien gjenfortalt for vertskap så vel som pilegrimer – i møtesalen på Kapitolhøyden så vel som i middelalderkirken i Trastevere.
Vi hadde opprinnelig planlagt å fortsette pilegrimsreisen fra Roma til Palestina de to siste ukene av oktober 2015. Fra Roma skulle vi ta fly til Tel Aviv, for så å vandre fra Nasaret til Jerusalem. Vandringen var planlagt av pilegrimsprest Einar Vegge i samarbeid med et palestinsk reisebyrå. I planleggingen var det lagt vekt på møter, dialog og samspill mellom pilegrimer og fastboende. Trondheimsolistene så vel som Schola Sanctae Sunnivae skulle etter planen holde konserter i Ramallah og Jerusalem. Da situasjonen i Jerusalem og grenseområdet mot Gaza ble spent, ble det besluttet å avlyse pilegrimsvandringen til Det hellige land. Avgjørelsen ble tatt i samråd med Norges representasjonskontor for de palestinske territoriene. Man kan si at dette var en skuffende vending for arrangementet. Men i en slik situasjon må vi forholde oss til realitetene. Når norske myndigheter fraråder en vandring dit vi hadde tenkt oss, er det klokt å ta rådet til etterretning. Igjen får vi takke Trondheim kommune og Nasjonalt Pilegrimssenter som ville støtte de planlagte konsertene med Trondheimsolistene og Schola Sanctae Sunnivae i Ramallah og Jerusalem. Vi vil håpe at situasjonen for lokalbefolkningen i De palestinske territoriene og i Israel kan forandres til det bedre. Når situasjonen tillater og tiden er inne, kan vi igjen vurdere en pilegrimsreise til Det hellige land.
I tilbakeblikk vurderer vi Pilgrims Crossing Borders som vellykket. Vi har vandret gjennom et mangfoldig Europa på gamle veier der pilegrimer har vandret i århundrer før oss. Vi har møtt pilegrimer og fastboende med ulike livssyn og trosoppfatninger og bygd broer mellom land og folk. Pilegrimsstafetten ble formelt sett avsluttet. 15. oktober 2015. Men det internasjonale samarbeidet har skapt et europeisk nettverk av pilegrimsentusiaster. Vi skal møtes igjen, både for å evaluere stafetten, og for å drøfte hvordan vi kan bruke dette nettverket til videre å styrke det frivillige pilegrimsarbeidet i Europa. Vandringene og samarbeidet vil fortsette.
Til slutt vil vi understreke at Pilgrims Crossing Borders kunne gjennomføres takket være samarbeid mellom følgende pilegrimsforeninger og instanser: Pilegrimsfellesskapet St. Olav, Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Pilegrimsfellesskapet St. Hallvard, Nordjysk Pilgrimsforening, Jacobi kirke i Hamburg, Via Romea Germanica, Jakobsgemeinschaft Tirol, Via Romea Stadensis, Gruppo dei 12, Club Alpino Italiano, Trondheim kommune, Nasjonalt Pilegrimssenter og de regionale pilegrimssentrene i Norge.
Konserten med Trondheimsolistene i Roma var mulig takket være tilskudd fra kulturfondet i Trondheim kommune og Nasjonalt Pilegrimssenter. Vi takker for samarbeidet og ønsker Buen Camino til alle.
Trondheim, 2. november 2015
Stein Thue
Pilgrims Crossing Borders var en organisert pilegrimsvandring fra Trondheim til Roma som pågikk fra 22. april til 14. oktober 2015.
A Long Story Made Short - on Google Slides
Åtte europeiske pilegrimsforeninger og 400 deltakere fra 15 nasjoner samarbeidet om å føre en pilegrimsstav og en dagbok langs gamle europeiske pilegrimsveier til Roma. Samlet distanse utgjorde rundt 3 000 kilometer.
Vår planlagte pilegrimsreise videre til Nasaret og Jerusalem (18. - 27. oktober) måtte av forståelige grunner avlyses, se forklaring på side 4.
Motivasjonen bak pilegrimsvandringen var og er idealistisk. Konseptet ble utviklet av pilegrimsveteranene Alberto Alberti fra Roma og Stein Thue fra Trondheim. Kunne vi bruke de gamle pilegrimsveiene (i vårt tilfelle St. Olavsveiene, Via Romea og Via Francigena del sud) til å bygge broer mellom folk og land? Ideen om en europeisk pilegrimsstafett ble lansert. Tidlig i 2013 kom forberedelsene i gang. Seks pilegrimsforeninger ble involvert for å bidra med infrastruktur og logistikk. Pilegrimsprest i Nidaros Einar Vegge kom tidlig inn i bildet som en ressurssterk bidragsyter og drivkraft bak kulturarrangementene og profilering av stafetten. Trondheim kommune og Nasjonalt Pilegrimssenter ble involvert som medspillere og bidragsytere. Tanken om en vandring fra Trondheim til Roma og Jerusalem fikk støtte og tilslutning. Frivillige aktører meldte seg som vandreledere på 175 dagsetapper, og det ble ordnet med innkvartering. En imponerende internasjonal dugnad var i gang. Takket være frivillige entusiaster og lokale pilegrimsforeninger, ble vi i stand til å arrangere denne maratonvandringen gjennom Europa.
Stafetten begynte med festgudstjeneste og utsendelse i Nidaros domkirke 22. april. Domprost Ragnhild Jepsen holdt preken og ordfører Rita Ottervik holdt tale. Trondheimsolistene spilte spesialkomponert musikk til ære for arrangementet og vokalensemblet Schola Sanctae Sunnivae sang vakkert. Billedkunstner Håkon Gullvågs maleri/reisealter, malt som en hyllest til stafetten, ble vist frem offentlig for første gang. Etter gudstjenesten ble maleriet båret i prosesjon ut til Vestfrontplassen. Reisealterets avtagbare midtstykke skulle nemlig få bli med på ferden i ryggsekken til pilegrimsprest Einar Vegge.
Etter lykkønskninger og hilsninger fra entusiastiske deltakere kunne stafetten begynne. Med i reisefølget på den første etappen var foruten mange nordmenn og kvinner også representanter fra Jacobi kirke i Hamburg. Dette bidro til å gi stafetten et internasjonal tilsnitt fra begynnelsen. Deltakerne kom etter hvert fra Australia, Canada, Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Norge, Spania, Storbritannia, Sverige, Syria, Tyskland, Østerrike og USA. Saba fra Syria må nevnes. Hun bodde på et flyktningemottak i Scharnitz i Østerrike. Da pilegrimsfølget sent i august 2015 kom dit, tilbød Saba seg å lage middag for dem. Dagen derpå ble hun med og gikk en dagsetappe på pilegrimsveien. Vi fikk syn for at den gjensidige rausheten mellom ”pellegrini” og fastboende velsigner veien for begge. Pilegrimene vil huske Saba i Scharnitz, og hun vil forhåpentligvis huske pilegrimsfølget som besøkte henne der.
Av de vel 400 pilegrimene som deltok i stafetten, var det noen som bare gikk en enkelt dagsetappe. Andre gikk i uker, enkelte i måneder. Tyske Günter Hannig (74) gikk 1 600 kilometer fra hjembyen Hamburg til Roma, mens canadiske Wilma Foyle (82) gikk 1200 kilometer fra Würzburg til Roma. Ellers har pilegrimsfølget variert i antall, alder og sammensetning – alt fra to sjeler til 70 pilegrimer.
Den spesiallagede pilegrimsstaven som har fulgt stafetten, kom fra Stiklestad. Den fikk sin egen påskrift kunstferdig preget ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider: “Pilgrims Crossing Borders 2015/ Nidaros/Trondheim–Roma–Jerusalem”. Vi hadde fra begynnelsen poengtert at alle som ville, uansett tro eller livssyn, var velkomne til å delta på vandringen. Da stafetten tidlig i august nådde Würzburg i Bayern, ble det i samsvar med arrangementets intensjoner arrangert møter mellom jøder, kristne og muslimer. Møtene kom i stand på initiativ fra den tyske pilegrimsforeningen. For å anskueliggjøre ønsket om dialog mellom religioner, ble pilegrimsstaven her preget med symboler for jødedommen, kristendommen og islam. Med disse symbolene på pilegrimsstaven synliggjorde vi et stillferdig håp om forsoning, forståelse og økt kunnskap om ulike levesett, verdier og religioner.
Europas pilegrimsveier minner oss om kontinentets felles historie og kulturarv. Så har vi også valgt målsettingen til Det europeiske instituttet for kulturveier som motto for arrangementet:
“Måtte håpet som har inspirert pilegrimer gjennom historien forene dem mot et felles mål, på tvers av nasjonale skillelinjer og interesser, og bli en kilde til inspirasjon for oss i dag, særlig for ungdom, til å vandre på disse veiene og til å bygge samfunn basert på toleranse, respekt for andre, frihet og solidaritet.”
Her gjør vi en lang historie kort og går inn i begivenhetene 14. oktober på den siste dagsmarsjen inn mot Roma. En flokk med 35 håpefulle pilegrimer bega seg i vei langs Via Cassia mot Peterskirken. Meteorologene hadde varslet en veritabel syndflod av styrtregn, noe vi var utstyrt for, men ble forskånet fra. Ankomsten vår var varslet og forberedt, og det varte ikke lenge før vennlige politikonstabler kom oss i møte for å stanse biltrafikken der vi måtte krysse veien. RAI (Radiotelevisione Italiana), insisterte på å intervjue oss flere steder underveis. På vei opp Monte Mario, gledens bakke for pilegrimer i Roma, ble vi møtt av uniformerte parkbetjenter som geleidet oss til de beste utsiktspunktene mot valfartsmålet.
Da vi gikk gjennom de siste kvartalene inn mot Petersplassen, var biltrafikken avsperret for å gi oss fri bane. Det var ikke uten andaktsfølelse og gledestårer at vi kunne ta Peterskirken i skue på nært hold. Kort etter ankomsten fikk vi delta i en gudstjeneste sammen med pilegrimene som hadde gått fra Roma til S. Maria de Leuca (935 km på 45 dagsetapper), også de som en del av Pilgrims Crossing Borders. Med i kyrkjelyden var også et følge med pilegrimer som hadde gått fra Assisi til Roma for å ankomme samme dag som oss. Gudstjenesten ble en høytidsstund der ord blir fattige til å beskrive hva pilegrimene følte etter å ha nådd valfartsmålet,
Dagen derpå (15. oktober) var det fullt program i Sala Campidoglio på Capitol (en prominent møtesal for mottakelser og konferanser i Roma). Representanter for Romas ordfører og det italienske kulturdepartementet ønsket oss velkommen. Undertegnede fikk introdusere pilegrimsstafetten før notabiliteter og representanter fra forskjellige deltakerland og pilegrimsforeninger fikk ordet. En fullsatt sal lyttet da talerne fortalte og viste bilder fra vandringene gjennom Europa.
Om kvelden var det konsert med en kvartett fra Trondheimsolistene i Chiesa di San Giovanni Battista dei Genovesi, en særegen middelalderkirke med tilhørende klosterhage, i hjertet av Trastevere, gamlebyen i Roma. Konserten bød blant annet på Tormod Tvete Viks komposisjon til ære for stafetten. Verket, som har fått tittelen Pilgrims Crossing Borders er inspirert av salmetoner fra de land pilegrimene vandret gjennom. Komposisjonen ble urfremført i Nidarosdomen 22. april på stafettens første dag. Den gangen, så vel som på denne oktoberkvelden i Roma, skapte musikken en harmonisk høytidsstund. Etter konserten fikk musikerne stående ovasjoner. Publikum insisterte på dakaponumre, noe de også fikk. Vi fikk igjen oppleve at musikk er et universelt språk som når frem til alle.
Nå hører det med til historien at Håkon Gullvågs altertavle (bildet under) dukket opp igjen i Roma samtidig med pilegrimenes ankomst. Midtstykket av maleriet (som er avtagbart) hadde i månedsskiftet april-mai blitt båret i pilegrimsprestens ryggsekk på ski fra Trondheim til Oppdal.
Håkon Gullvågs reisealter til Pilgrims Crossing Borders avbildet i Rennebu kirke. |
Vi hadde opprinnelig planlagt å fortsette pilegrimsreisen fra Roma til Palestina de to siste ukene av oktober 2015. Fra Roma skulle vi ta fly til Tel Aviv, for så å vandre fra Nasaret til Jerusalem. Vandringen var planlagt av pilegrimsprest Einar Vegge i samarbeid med et palestinsk reisebyrå. I planleggingen var det lagt vekt på møter, dialog og samspill mellom pilegrimer og fastboende. Trondheimsolistene så vel som Schola Sanctae Sunnivae skulle etter planen holde konserter i Ramallah og Jerusalem. Da situasjonen i Jerusalem og grenseområdet mot Gaza ble spent, ble det besluttet å avlyse pilegrimsvandringen til Det hellige land. Avgjørelsen ble tatt i samråd med Norges representasjonskontor for de palestinske territoriene. Man kan si at dette var en skuffende vending for arrangementet. Men i en slik situasjon må vi forholde oss til realitetene. Når norske myndigheter fraråder en vandring dit vi hadde tenkt oss, er det klokt å ta rådet til etterretning. Igjen får vi takke Trondheim kommune og Nasjonalt Pilegrimssenter som ville støtte de planlagte konsertene med Trondheimsolistene og Schola Sanctae Sunnivae i Ramallah og Jerusalem. Vi vil håpe at situasjonen for lokalbefolkningen i De palestinske territoriene og i Israel kan forandres til det bedre. Når situasjonen tillater og tiden er inne, kan vi igjen vurdere en pilegrimsreise til Det hellige land.
I tilbakeblikk vurderer vi Pilgrims Crossing Borders som vellykket. Vi har vandret gjennom et mangfoldig Europa på gamle veier der pilegrimer har vandret i århundrer før oss. Vi har møtt pilegrimer og fastboende med ulike livssyn og trosoppfatninger og bygd broer mellom land og folk. Pilegrimsstafetten ble formelt sett avsluttet. 15. oktober 2015. Men det internasjonale samarbeidet har skapt et europeisk nettverk av pilegrimsentusiaster. Vi skal møtes igjen, både for å evaluere stafetten, og for å drøfte hvordan vi kan bruke dette nettverket til videre å styrke det frivillige pilegrimsarbeidet i Europa. Vandringene og samarbeidet vil fortsette.
Til slutt vil vi understreke at Pilgrims Crossing Borders kunne gjennomføres takket være samarbeid mellom følgende pilegrimsforeninger og instanser: Pilegrimsfellesskapet St. Olav, Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Pilegrimsfellesskapet St. Hallvard, Nordjysk Pilgrimsforening, Jacobi kirke i Hamburg, Via Romea Germanica, Jakobsgemeinschaft Tirol, Via Romea Stadensis, Gruppo dei 12, Club Alpino Italiano, Trondheim kommune, Nasjonalt Pilegrimssenter og de regionale pilegrimssentrene i Norge.
Konserten med Trondheimsolistene i Roma var mulig takket være tilskudd fra kulturfondet i Trondheim kommune og Nasjonalt Pilegrimssenter. Vi takker for samarbeidet og ønsker Buen Camino til alle.
Trondheim, 2. november 2015
Stein Thue
- Hør radioprogrammet 'Veien til Roma' om pilegrimsvandring før og nå (27 minutter).
Sendt på NRK 29. august 2015. - Hør radioprogrammet 'Veien til Nidaros' om Trondheim som valfartsmål (ca 30 minutter).
Sendt på NRK 5. september 2015
No comments:
Post a Comment